Innfører tvangsmulkt

Illustrasjonsbilde-Skatteetaten_220hLeverer du ikke pliktige opplysninger som gjelder skatt og merverdiavgift, innføres det tvangsmulkt fra 1 januar 2017.

Tvangsmulkten er et langt strengere reaksjon enn de nåværende reaksjonsformene på manglende eller sen levering som er forsinkelsesavgift og forhøyet utgående mva. Målet er å skape press på virksomheter som er opplysningspliktige om egne eller andres forhold.

Hva er tvangsmulkt?
Tvangsmulkten er en bot som ilegges den som ikke leverer pliktige opplysninger innen fristen, eller leverer med åpenbare feil i opplysningene. Det er en løpende daglig mulkt som øker med et fast beløp for hver kalenderdag levering uteblir, noe som kan bli relativt kostbart i forhold til dagens reaksjoner på slike overtredelser.

Skatteetaten vil sende ut et varsel/vedtak der det opplyses om tvangsmulkten, med en ny frist for innlevering av korrekte opplysninger. Mulkten vil da løpe til Skatteetaten har:

  • Mottatt pliktige opplysninger
  • Skatt/MVA blir fastsatt ved skjønn
  • Maks beløpsgrense er nådd (se oversikt over foreslåtte satser)

Fastsettes etter rettsgebyr
I 2017 er et rettsgebyr (R) 1049 kroner. Her er en oversikt over foreslåtte satser:

  • Manglende levering av skattemeldinger (selvangivelse mv.) betyr 1/2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende levering av tredjepartsopplysninger (ligningsoppgaver mv.) betyr 2 R pr. dag, maks 50 R
  • Manglende etterlevelse av bokføringspålegg betyr 1 R pr. dag (maks 1 million kroner)

I særlige tilfeller kan skattemyndighetene vurdere å legge mulkten lavere eller høyere. Tvangsmulkt for manglende levering av pliktige opplysninger skal komme til fradrag i beregnet tilleggsskatt for unnlatt levering. Adgangen til å ilegge tvangsmulkt for manglende etterlevelse av bokføringspålegg videreføres.

Unntak: Skattepliktige som leverer skattemelding for lønnstakere og pensjonister vil ikke bli ilagt tvangsmulkt.

Skatteforvaltningsloven trer i kraft 1. januar 2017. Satsene blir fastsatt i forskrift.

Kilde: Sticos